Slow flowers
Slow living, slow food, slow fashion. Du har sikkert hørt begrepene. Jeg forbinder det med en bærekraftig livsstil, å leve i takt med årstidene og ta seg tid til hverdagens små undere. Vi som dyrker blomster har vår egen variant som kalles slow flowers movement.
Da jeg startet denne blomstervirksomheten for tre år siden, hadde jeg vært hagegal i et par år. Egentlig var jeg noe av et bybarn, jeg hadde ikke vokst opp med jord under neglene. Da jeg endelig oppdaget hagelivet, ga det meg en enorm glede. En slags følelse av sammenheng og helhet, hvis det gir mening. Den første våren med spesialtulipaner husker jeg spesielt godt, da hadde jeg ventet spent og tålmodig siden høsten. Jeg tror jeg aldri har sett noe så vakkert som da de store, eggformede tulipanhodene endelig åpnet seg. Humlene summet og surret rundt dem og så ut som de mesket seg ordentlig, og alt falt liksom til ro inne i meg mens jeg kikket på dem. Har du følt det sånn noen gang?
Det ville blitt helt feil for meg å bruke kunstgjødsel eller sprøytemidler i hagen. På samme vis kjente jeg at dersom jeg skulle dyrke blomster måtte det skje på et bærekraftig og miljøvennlig vis, der jord, insekter, dyreliv og mennesker ble tatt hensyn til. Det er nettopp det som utgjør kjernen i the slow flowers movement. Omtanken for miljøet gjør også at jeg og mange andre kreative søker skjønnhet i uvanlige materialer, i det som kanskje ikke alltid blir oppfattet som pent. Det handler om en mer sesongbasert tilnærming til blomsterdesign, der man bruker det som er tilgjengelig i nærområdene heller enn å importere. De importerte snittblomstene en kjøper i vanlige butikker har som oftest blitt sprøytet for å holde skadedyr og sykdommer i sjakk. Og selv om man skulle få tak i Fairtrade-roser og miljøsertifiserte bunter, vil utslippene forbundet med transport være der. Den eneste egentlige ulempen med lokalt dyrkede blomster er at sesongen er så kort, så da blir man liksom nødt til å importere litt likevel. Eller man kan bruke tørkede blomster i stedet for ferske. I tillegg er det lett å la seg friste av det store og ofte eksotiske utvalget hos grossistene, det skal jeg glatt innrømme. Men det finnes også blomster som gjør seg best uten transport på tvers av Europa, som du derfor bare får hos oss som dyrker selv. Det er blomster med en helt spesiell og skjør skjønnhet. Jeg tenker på det litt som trumfkortet vårt!
Å dyrke, drive og skape på en miljøbevisst måte er noe jeg har med meg i tankene (nesten) hele tiden. Jeg er ikke utlært ennå, og blir det sikkert ikke på lenge. Men viljen til å lære er der, og på mange måter er det det som er viktigst, tenker jeg. Det handler om å bli mer bevisst og i neste omgang søke kunnskap slik at man kan ta kvalifiserte valg. Endre vaner, oppdage andre løsninger, et steg av gangen. Og midt opp i alt dette skal man også få selve forretningsbiten til å fungere. Den biten handler om en annen form for bærekraft, en bærekraft som gjør at hjulene går rundt, at man holder seg flytende over flere år både som bedrift og som menneske. Det er en interessant kabal å legge, kanskje den vanskeligste.
